tråkkeboksen

Jeg foretrekker å ha med meg gitaren i en bag heller en kasse når jeg er ute og spiller og ikke har biltransport. I mange år gjorde en Ibanez-bag jobben og den ble etter hvert gjennomslitt. Da jeg fikk Nelle¹ i hus ville jeg anskaffe en bedre bag, og kjøpte meg den beste Warwick Rockbagen jeg kunne finne.

Halvannet år senere er det klart at bagen har to klare mangler, i form av skinnstykkene som ligger over hodet og broen/elektronikken. Med jevnlig spilling blir gitaren tatt inn og ut av bagen og båret så mye rundt at det blir hull i skinnet. Det gjelder spesielt stykket over elektronikken, hvor femveisbryteren nå henger igjen hver gang gitaren skal ut.

Slikt blir ganske irriterende etter hvert, for eksempel vil jeg ikke lete etter knotten til femveisbryteren i lyset av et mørkt utested. Et alternativ ville være å anskaffe nye skinnstykker og sy de på, men mine evner til å sy er heller begrensede. Et annet alternativ, helt åpenbart, er å anskaffe en ny bag.

Etter gode tilbakemeldinger fra andre valgte jeg det siste og kjøpte en Incase Tourbag. Det er kanskje den mest ekstreme bagen som finnes, blant annet har den egen sekk til noter og slikt, og bare det å pakke ut bagen var en artig opplevelse med stadige overraskelser (regntrekk er for eksempel også praktisk).

Så langt er jeg godt fornøyd. Det er god plass til alt jeg pleier å drasse med meg og bagen gir gitaren god beskyttelse, blant annet likte jeg den justerbare halsstøtten. Jeg er derfor spent på hvordan den takler jevnlig bruk og vil naturligvis rapportere tilbake eventuelle interessante ting som skjer.

Fotnoter:
1: Alle mine gitarer har navn, og Nelle er en av de. En hvit Suhr Classic som nok får en nærmere presentasjon ved en passende anledning.