Ja, hva betyr egentlig dette uttrykket «wet/dry/wet»?
Fra musikkelektronikken generelt kjenner vi «mono» og «stereo», skillet mellom én og to kanaler. De fleste gitarister har gjerne en mono-rigg, én kanal ut i et kabinett. Andre, slik som meg, har en stereo-rigg, hvor gitarsignalet i mono kombineres med effekter i stereo og kjøres ut i to kabinetter1, venstre og høyre.
Wet/dry/wet tar dette ett skritt lenger. Gitarsignalet holdes i mono og kjøres ut i et senter-kabinett, fritt for effekter. Tørt, altså den delen som er «dry». I tillegg sendes signalet til effektene, men de produserer bare effektsignal, også kjent som vått signal, dvs «wet». Det våte signalet sendes til en stereo effektforsterker og ut i to kabinetter, venstre og høyre. Her er en figur som viser det enkleste oppsettet:
En ulempe med wet/dry/wet er at riggen blir kompleks, den krever en ekstra effektforsterker, og at dersom en vil kjøre dedikerte effektprosessorer kan en få et slit med å sende signalene riktig til de forskjellige. På den annen side, det låter fett!
Fotnoter:
1: En trenger ikke nødvendigvis bruke to kabinetter, det lar seg gjøre å kjøre stereo i ett kabinett også, for eksempel ett 2×12"-kabinett.
Endringer:
2005-10-18: Lagt til figur som viser hvordan en slik rigg kan settes opp.