tråkkeboksen

Import av gitarutstyr fra utlandet

2005-10-27T11:20:33Z

Noe gitarister ofte oppdager er at prisene på utstyr i utlandet (som oftest USA) er oppsiktsvekkende lave. Det er større marked med hardere konkurranse, og med lave dollarkurser blir det fort fristende å shoppe der. Spesielt bruktmarkedet kan være interessant, prisene er lave og tilbudet er så stort at det er mulig å finne omtrent hva det skal være uten å bli blakk i prosessen. Det kan være lurt å forberede seg litt før en shopper, heller enn å få tilslag på en auksjon på "eBay":http://www.ebay.com/ og to minutter etterpå måtte spørre på et gitarforum om hvordan betaling, frakt og ikke minst toll/moms blir på dette. UPS, DHL, TNT, FedEx. Du kan oppleve at den du handler med kun ønsker å sende varene innenfor USA. Dette gjerne fordi internasjonale forsendelser krever mer arbeid. En ting du kan gjøre er å sende vedkommende en henvendelse og spørre om det allikevel kan være aktuelt å sende varen(e) utenlands. En annen mulighet er å bruke JetCarrier/Magnum.no. h3. Toll/MVA/moms Autoriteten på dette området er ["Toll- og avgiftsdirektoratet":http://www.toll.no/]. Det er p.t. ikke toll på musikkutstyr. Forsendelsen din kan være MVA(merverdiavgift)-pliktig. Er verdien på varen under 200NOK er den avgiftsfri. Er verdien over 200NOK beregnes merverdiavgiften som følger: bc. tollverdi = varens verdi + fraktkostnad merverdiavgift = tollverdi * 25% p. Glem ikke at transportøren tar et gebyr for å tollbehandle forsendelsen din. Den totale kostnaden vil derfor være noe høyere enn tollverdien pluss merverdiavgiften. Oppdateringer: 2005-11-03: Lagt inn linker til Escrow.com, Paypal og Bidpay.]]>

Hva er wet/dry/wet?

2005-10-14T16:57:17Z

Ja, hva betyr egentlig dette uttrykket «wet/dry/wet»? Fra musikkelektronikken generelt kjenner vi «mono» og «stereo», skillet mellom én og to kanaler. De fleste gitarister har gjerne en mono-rigg, én kanal ut i et kabinett. Andre, slik som meg, har en stereo-rigg, hvor gitarsignalet i mono kombineres med effekter i stereo og kjøres ut i to kabinetter^1^, venstre og høyre. Wet/dry/wet tar dette ett skritt lenger. Gitarsignalet holdes i mono og kjøres ut i et senter-kabinett, fritt for effekter. Tørt, altså den delen som er «dry». I tillegg sendes signalet til effektene, men de produserer bare effektsignal, også kjent som vått signal, dvs «wet». Det våte signalet sendes til en stereo effektforsterker og ut i to kabinetter, venstre og høyre. Her er en figur som viser det enkleste oppsettet: En ulempe med wet/dry/wet er at riggen blir kompleks, den krever en ekstra effektforsterker, og at dersom en vil kjøre dedikerte effektprosessorer kan en få et slit med å sende signalene riktig til de forskjellige. På den annen side, det låter fett! Fotnoter: 1: En trenger ikke nødvendigvis bruke to kabinetter, det lar seg gjøre å kjøre stereo i ett kabinett også, for eksempel ett 2x12"-kabinett. Endringer: 2005-10-18: Lagt til figur som viser hvordan en slik rigg kan settes opp.

Minikonserter, OP Musikk, sept/okt

2005-09-26T17:17:53Z

"OP Musikk":http://www.opmusikk.no/ i Oslo har to minikonserter på programmet: * Bjørn Berge, torsdag 29/9 kl 16:30 * Jennifer Batten, tirsdag 4/10, kl 16:30 evt noe senere Hvis du lurer på hvor OP Musikk holder til, sjekk oversikten over "musikkbutikker i Oslo":http://gitar.kakeboksen.org/arkivet/000403.html for link til kart. [Endret 2005-10-03: Tidspunkt for siste konserten]

Bruk av miksere for gitarister

2005-09-21T20:15:44Z

En enhet som sjelden forbindes med gitar-rigger er mikseren, i stedet ser den ut til å være forbeholdt keyboardistene og PA-utstyret. Gitarister som ønsker å kombinere flere effekt-enheter med god lydkvalitet kan godt vurdere hvorvidt en eller to miksere vil være den optimale løsningen. Begrunnelsen for å bruke en mikser er å opprettholde kvaliteten på gitarsignalet gjennom å holde det unna konvertering mellom analogt og digitalt format. En kan mene forskjellen ikke er hørbar, på samme måte som en kan mene den er høyst hørbar. Hvorvidt dette gjelder for deg kan du kun finne ut ved å teste det i praksis. Det er også viktig å gå gjennom hvilke effekter en har og hvorvidt disse vil fungere i et parallelt oppsett. Vibrato, tremolo og phaser er eksempler på effekter som ikke vil fungere særlig godt når de kombineres med tørrsignalet. I stedet vil disse effektene kjøres i serie, og de må derfor kobles foran mikseren eller forsterkeren slik at de kan påvirke signalet 100%. Forsinkelsesbaserte (delay) effekter og pitch shift brukt additivt vil derimot kunne fungere særdeles godt, avhengig av hvorvidt en trenger å dempe tørrsignalet eller ei. Chorus, flanger og klang er alle effekter basert på en forsinkelse av tørrsignalet og har derfor sjelden problemer i et parallelt oppsett. En annen ting å tenke på er hvordan en skal få sendt gitarsignalet til både mikseren og effektprosessoren. I en effektsløyfe eller ut av en forforsterker vil en Y-kabel kunne gjøre jobben, såfremt du bare har én effektprosessor. De som har flere bokser velger ofte en mikser som har muligheten til å splitte inn-signalet, og om den ikke har mange nok kan Y-kabler igjen være redningen. En annen løsning er å bruke splitter-bokser som Axess Electronics' GRX-4 eller Skrydstrup MR4. Fordelen med å bruke en slik boks vil være at den skrur signalet inn i effektprosessoren av/på og derfor kan la delay og klang dø ut naturlig. Enkelte effektprosessorer gir deg ikke lett muligheten til å skru den av/på og beholde lyden i effektene, det er noe som varierer fra boks til boks. I et oppsett med en mikser er det viktig å huske på at tørrsignalet må drepes i effektprosessoren. Dette burde være ganske åpenbart, i og med at mikseren brukes nettopp fordi kvaliteten på tørrsignalet skal bevares, men det kan være lett å glemme. De fleste effektprosessorer gir deg muligheten til dette gjennom justeringer som «Kill dry», «Dry mute», «100% wet» eller «Wet/dry mix». Dette må sjekkes opp for hver boks som skal brukes i oppsettet. Et eksempel på en mikser-uvennlig boks er tidlige versjoner av TC Electronic G-major, hvor det ikke lot seg gjøre å drepe tørrsignalet. I senere versjoner er dette fikset, så en software-oppgradering vil løse problemet. Det er flere grunner til å ville drepe tørrsignalet. For det første vil du ellers kunne få unødvendig mye signal i og med at du kan få en sum av signalet direkte fra forsterkeren samt det fra prosessoren. For det andre, og adskillig mer viktig, vil du kunne oppleve at signalene motarbeider hverandre og at du dermed ikke får noen god lyd ut i det hele tatt. Årsaken til at dette kan skje er at det oppstår en forsinkelse i effektprosessoren fordi signalet konverteres til digitalt og tilbake igjen. Kombinasjonen av dette forsinkede signalet og tørrsignalet vil kunne kansellere hverandre for enkelte frekvenser, og vrenglyden låter fryktelig kjipt. Det kan være vanskelig å forstå hvordan mikseren kan kobles om det bare beskrives med ord. Derfor har jeg laget noen tegninger som viser oppkobling med forskjellige muligheter. "Figur 1: mono-oppsett i effektsløyfe":http://gitar.kakeboksen.org/bilder/mikserartikkel_figur1.png Dette er det enkleste oppsettet for de som har en gitarforsterker med en seriell mono-effektsløyfe. En Y-kabel brukes for å splitte signalet og tørrsignalet går dermed inn i mikserens inngang 1 samt effektprosessorens input. Utsignalet fra prosessoren sendes til mikserens inngang 2, hvor det mikses sammen med tørrsignalet og fra utgangen går tilbake til effektsløyfens retur. Dette krever ingen stor mikser, kun to kanaler, og vil derfor ikke være en kostbar løsning. "Figur 2: Oppsett for stereo effektsløyfe med mikseren brukt som splitter":http://gitar.kakeboksen.org/bilder/mikserartikkel_figur2.png Eksemplet viser en gitarforsterker med seriell effektsløyfe hvor send er i mono og retur er i stereo. Tørrsignalet sendes inn i mikseren og en bruker så mikserens splitt-mulighet for å sende tørrsignalet til effektprosessoren. Effektsignalet sendes fra prosessoren tilbake til inngang 2 & 3 på mikseren for å mikses sammen med tørrsignalet. Stereo-signalet som kommer ut sendes så tilbake til gitarforsterkeren. Dette oppsettet krever to eller tre kanaler på mikseren samt en mikser med stereo-utgang. Det eksisterer flere rimelige miksere som kan fungere, for eksempel Behringer MX882 og Rane SM26. "Figur 3: Oppsett for for- og effektforsterker med Axess Electronics GRX-4 som splitter":http://gitar.kakeboksen.org/bilder/mikserartikkel_figur3.png I dette oppsettet sendes signalet fra forforsterkeren og inn i en Axess Electronics GRX-4. Denne boksen kan brukes til mye rart, og en av mulighetene er å bruke den som passiv splitter. Hver av loopene merket «Snd 1», «Snd 2» og «Snd 3» kan kontrolleres av/på via MIDI. En får dermed mulighet til å bestemme om tørrsignalet sendes inn i mikseren eller ei, og hvilken av de to effektprosessorene som får signal. Mikseren brukes som en tradisjonell mikser, dvs den summerer bare sammen signalene, panorert venstre/høyre ut fra hva som kreves. Igjen ikke noen komplisert affære og flere rimelige miksere kan fint gjøre jobben. "Figur 4: To-stegs miksing med CAE mini mixer og Axess Electronics GRX-4":http://gitar.kakeboksen.org/bilder/mikserartikkel_figur4.png Nå begynner oppsettet å bli litt komplisert, men dette eksemplet er basert på min egen rigg og er med andre ord gjennomførbart. Ideen bak oppsettet er å mikse sammen tørrsignalet og alle effekter først, og så sende dette til en ekko-boks. På den måten får man en repetisjon av for eksempel klanger (reverb) slik at de blir mer teppe-aktige, noe som er en helt annerledes (les: mye fetere) effekt enn om rekkefølgen på de to snus. Oppsettet kombinerer splitting i mikseren med splitting gjennom en GRX-4 for å kunne kontrollere effektene i første steg. I første mikser kombineres tørrsignalet med signalet fra de forskjellige effektene. CAE mini mixer er to miksere bygget i en halv rack-unit. Internt er mikser 1 og 2 koblet sammen, slik det går frem av skjemaet. Det er samtidig mulig å hente utgangssignal fra mikser 1, sende det til en eller flere effekter og så bruke inngang 2 og 3 i mikser 2. Dersom inngang 1 i mikser 2 benyttes brytes den interne sammenkoblingen. Ut fra mikser 1 går stereosignalet inn i en delay-enhet. Utgangssignalet fra denne går inn i mikser 2 inngang 2 og summeres sammen med signalet fra mikser 1. Så sendes resultatet videre til effektforsterkeren.

Musikkbutikker i Oslo

2005-08-09T09:16:39Z

Jeg ser ganske ofte utenbysboere som skal på tur til Oslo og lurer på hvilke musikkbutikker som finnes her. Derfor har jeg forsøkt å sette sammen en liten oversikt. Legg igjen en kommentar eller mail meg om det er noen butikker jeg har glemt bort, eller om det er informasjon du mener mangler.

Gitarer og slikt

"Hornaas Musikk":http://www.hornaas-musikk.no/ (kart) "Imerslund":http://www.kickmusic.no/kat/000034.asp (kart) "Myhrbraaten":http://www.myhrbraaten.no/ (kart) "Norsk Musikk":http://www.norskmusikk.no/ (kart) "OP Musikk":http://www.opmusikk.no/ (kart) "Riff":http://www.riff.no/ (kart

Mest annet

Filter Musikk (kart, butikken ligger i Operapassasjen, inngang fra Youngstorget eller Storgata) "Norsk Musikforlag":http://www.norskmusikkforlag.no/ (kart) "Schlagerforlaget":http://www.schlagerforlaget.no/ (kart, butikken ligger i Operapassasjen, noen meter fra Filter) "St. Olav Musikksenter":http://www.kickmusic.no/kat/000033.asp (kart, inngang fra Torggata) Oppdateringer: 2005-09-16: Lagt til Hornaas Musikk

Line6 Spider II

2005-07-19T16:50:58Z

[Red.komm: et anmeldelse tidligere publisert på GitarNorges forum høsten 2004] 2004-11-14 overvar jeg min tredje Line6-demo i høst, og jeg ønsket å benytte anledningen til å få testet minsteampen deres, Spider II. Med lite folk i lokalet og tid til overs var det ikke noe problem. Flextone III+-ampen for å sjekke om dens utvidede effektdel kunne løse saken, hvilket den i større grad kunne (samme cleanlyd (type Blackface) ble brukt som utgangspunkt). Jeg er ingen phaser-entusiast og kan således ikke bedømme hvorvidt effekten holder vann i forhold til andre saker, men syns det låt helt fint. Tremoloen låt derimot bra og kunne fint yppe med Rocktron Replifexen jeg har. Delay-kjeden (separat fra modulasjonseffektene) har vanlig digital delay, tape delay og sweep echo. Jeg testet aldri den siste men fikk konstatert at de to første låt helt bra. Bare å vri opp til du føler nivået er i orden og tappe inn et fornuftig tempo. Lekende lett, låter fint, og om det er noe galt med nivået er det bare å skru litt opp eller ned. Har ampen noen svake sider? Joda, den har det også. Uten å tenke overhodet på hvor lite den koster er det noen ting her og der jeg vil påpeke. * Fotkontrolleren bruker RJ45-plugg. Jeg er sterkt i tvil hvor road-ready noe slikt er og ville heller sett en 5- eller 7-pins XLR. * Tap-tempo gjelder ikke modulasjonseffektene, så du kan ikke tappe inn hastigheten på tremoloeffekten. * Tonekontrollene virker litt døde under midtpunktet (12 o'clock). Jeg sjekket ikke om dette gjaldt alle modelleringene, men jeg la merke til at det ihvertfall gjaldt noen av de. Over midtpunktet skjer det masser av ting men jeg vil heller at slikt skjer over et større område. * Som nevnt: hvor er cleanchorusen? Det skrytes mye av ModProens evne til å gjøre TriStereoChorus- og TC1210-etterligninger, hadde vært fint om det dryppet litt nedover i kjeden. * Savner litt mer aggresivitet i ampen, kanskje litt mer øvre mellomtone så den kutter gjennom i bandsammenheng. Derfor føler jeg den sålangt passer best i øvingssammenheng. Jeg har også et generelt inntrykk av at modelleringsampene til Line6 sliter i diskantområdet. Forsøker du å få ampen til å stikke seg litt ut ved å dra på i toppen samtidig som du spiller med vreng forsvinner godlyden. I stedet får du en hard topp hvor lyden virker veldig udefinert. Jeg savner en jevnere og penere avrulling i toppen slik at tonen ivaretas selv om lyden i ampen søker å stikke seg mer ut. Hvorvidt problemet skyldes digitaliseringen eller om det er noe annet vet jeg dessverre ikke. Men altså, for å konkludere: ==1x12"-comboen er listet opp på 3895,- og det er mye amp for pengene (2x10"-varianten jeg testet lister for 4995,-== og er også mye amp for pengene).]]>

Hvilken gitar skal jeg kjøpe?

2005-07-17T18:08:43Z

Et spørsmål som blir stilt ganske ofte er «Hvilken gitar skal jeg kjøpe?» (med varianter, for eks «Er gitarmerke X bra?» og «Er gitar Y bedre enn gitar Z?»). I stedet for å gjenta svarene hele tiden forsøker jeg med denne guiden å gi gode svar på de fleste spørsmålene og håper derfor den vil være et naturlig stoppested for de som er på jakt etter ny (eller brukt) gitar. Spørsmål: Hvilken gitar skal jeg kjøpe? Svar: Den gitaren som passer for deg. Jeg syns det er viktig å starte med dette først. Det er ingen andre som kan fortelle deg hvilken gitar du skal kjøpe, for den eneste som kan avgjøre om gitaren passer for deg, er deg selv. Du kan hente inn råd og vink fra andre om valg av fabrikant, tresorter, mikrofoner og elektronikk, men til syvende og sist er det dine fingre om skal traktere instrumentet, ikke alle de andres. Når du så har forstått dette kan du fortsette med steg 2, hvor du lærer deg at det er viktig å vite hva du vil ha før du kjøper. Jo mer du vet om gitaren du vil ha, desto større sjanse er det for at du får tak i den gitaren (eller en som er nære). Mye penger har forsvunnet i bomkjøp opp gjennom tidene. Hvordan avgjør du hvilken gitar som passer for deg? Det første jeg ville gjøre er å sette meg ned og tenke gjennom hvordan gitaren skal brukes. Ikke overraskende vil kravene til gitaren endre seg med bruksområdet. La oss ta noen generaliserte eksempler: * Jazzgitar: gjerne hul kropp, tykke strenger, fast stol og mikrofoner med lavt signal * Heavygitar: heltre, tynne strenger, vib.sett som tåler juling og mikrofoner med masse signal så du får maks vreng * Bluesgitar: heltre, litt tykkere strenger, vib.sett du gjerne ikke bruker og mikrofoner av alle slag * Dansebandgitar: heltre, knallrød, tynne strenger, single-coil-mikrofoner og helst av merke «Fender» Jeg har bevisst utelatt å snakke noe særlig om akustiske gitarer da det ikke er et felt jeg vet mye om, og denne listen er veldig generalisert med en passelig mengde ironi. Det bør dog være mulig å lese enkelte egenskaper ut av listen og benytte disse når du skal velge en gitar som passer akkurat for deg. Jeg er av den oppfatning at når noen spiller gitar, på en forsterker, så er det helheten som bestemmer resultatet. Altså samspillet mellom sinn, fingre, gitar, kabler, forsterker, høyttaler og rom. Dette er et veldig komplekst samspill, og derfor vil det være umulig å få samme resultat med forskjellige gitarister. Det er igjen grunnen til at jeg forsøker å få frem at det er gitaristen som skal bestemme finne gitaren han spiller på, og ikke Tjodleik F. Tester i gitarblad W eller han som jobber i musikkbutikken på hjørnet. De kan derimot hjelpe deg på vei til å finne gitaren som passer, på samme måte som jeg forsøker å gjøre nå. Hvordan finner du så gitaren? Som sagt tror jeg det første du bør gjøre er å spørre deg hva du skal bruke den til, og tenke på hva som kjennetegner gitarer som brukes i den musikkstilen du skal spille. Spørsmål jeg stiller meg selv når jeg jakter på gitar er: * Skal denne gitaren brukes med eller uten vreng? * Vil jeg spille med tykke eller tynne strenger? * Trenger jeg et vib.sett, eller skal gitaren ha fast stol? * Hvilke mikrofonvalg trenger jeg? * Har jeg andre spesielle preferanser (merke, farge, treverk)? Nå lurer du kanskje på hvordan disse spørsmålene påvirker valget av gitar. La meg forsøke å forklare dette: Spørsmål: Skal gitaren lyde best med eller uten vreng? Er du på jakt etter en gitar som fungerer med mye vreng vil du nok velge en gitar med humbuckere (om du ikke vet hva det er, les om mikrofoner lenger ned). Disse mikrofonene har gjerne sterkt utgangssignal så forsterkeren vrenger skikkelig, og de har lyd med mye «trøkk» og «fylde». Hvis du skal spille mye uten vreng vil du kanskje heller søke en gitar med én eller flere single-coiler. Disse har mindre utgangssignal og gjerne en lysere klang, med noe mindre fylde. De mest fleksible gitarene har gjerne kombinasjoner av begge typer mikrofoner, for eksempel to humbuckere og en single-coil, eller to single-coiler og en humbucker. På den måten har du begge muligheter, men samtidig mister du enkelte mikrofonvalg (du får altså ikke i både pose og sekk). Spørsmål: Spiller jeg med tykke eller tynne strenger? Tykkere strenger vil av natur låte fyldigere enn tynne, da det er mer materiale som vibrerer. Med tykkere strenger vil du da få mer trøkk i de lavere registre, men det krever samtidig at du er sterkere i fingrene fordi det blir tyngre å bende. Velger du en gitar med dyp klang i treverket, og kombinerer det med basstunge mikrofoner og tykke strenger får du kanskje litt for mye av det gode. Tenk på hva du selv liker best å spille med og hvilken type lyd du er på jakt etter. Spørsmål: Trenger jeg et vib.sett, eller vil jeg ha en gitar med fast stol? Vibrato er endring i tonehøyde (pitch), og et vib.sett lar deg gjøre dette (se for øvrig forklaring lenger ned). Fordelen med et vib.sett er at du får muligheten, men det kommer på bekostning av at du ikke kan spille to toner samtidig som du bender en streng. Vib.settet vil endre tonehøyde på alle strengene og dermed vil bending medføre at tonehøyden på de andre strengene synker. En gitar med fast stol gir deg mulighet til å gjøre bends sammen med andre toner, en effekt flere vil ha bruk for (eksempelvis countrygitarister). Skal du spille musikk hvor det blir ekstrem bruk av vib.settet vil du gjerne jakte på en gitar med låsende vib.sett (Floyd Rose) da det holder stemmingen best når du gjør store utslag. Spørsmål: Hvilke mikrofonvalg trenger jeg? Dette går litt i tråd med tidligere spørsmål om gitaren skal brukes med/uten vreng. Tenk på hvilke typer lyd du er på jakt etter, og om noen av disse karakteriseres av bestemte mikrofoner. Dersom du jakter på den typiske vintage-cleanlyden i en Fender Stratocaster vil du ha en gitar med single-coiler i hals- og midtposisjon, men dette medfører at du da mister lyden du vil få av å ha en humbucker i halsposisjon. En single-coil (gjerne vinklet) i stolposisjon har også en karakteristisk lyd, men den kan ikke kombineres med en humbucker i samme posisjon. Her er det snakk om prioriteringer, og du får ikke alle muligheter i en og samme gitar. I tillegg til disse spørsmålene har du kanskje egne preferanser, fordi du er stor fan av en gitt gitarist, eller vil ha en gitar som er spesielt lakkert. Det er det ingenting i veien med, sålenge du selv er fornøyd med din gitar er ting som de skal være. Når du skal kjøpe en gitar er det viktig å prøve gitarer før du kjøper. Prøv gjerne gitarer du ikke i utgangspunktet har tenkt til å kjøpe, slik at du får en idé om hvordan det føles å spille på de. Prøv de med forsterker og hør hvordan de låter. Spør de ansatte om forskjeller mellom de forskjellige modellene, og ha en sunn skepsis til svarene de gir. Har de ikke samme forsterker i butikken som du har hjemme, spør dem om du kan ta med gitaren hjem for å prøve. Dette er i tråd med helhetstankegangen, for en gitar som låter knallbra med en forsterker i butikken låter ikke nødvendigvis like bra hjemme hos deg, siden forsterken selvfølgelig også spiller en rolle for resultatet.

Noen eksempler på gitarer og bruksområder:

Telecaster: Opprinnelig Fender-modell. Kjennetegnes av kroppen med avstumpet øvre kant, fast stol, og den karakteristiske Telecaster-mikrofonen på stålplate. Mye brukt gitar i countrymusikk, men fungerer også godt som bluesgitar og til cleanlyd. Strat(ocaster): Opprinnelig Fender-modell. Originalen kjennetegnes av kroppen med runde spisser på begge sider av halsen, hals i hel lønn, vib.sett og tre single-coiler. Finnes i et utall varianter fra den klassiske vintagevarianten til mer aggressive modeller som Yngwie Malmsteens signaturmodell (den har stack-mikrofoner). Bruksområde varierer med konfigurasjon, men felles for de er gjerne lyden av single-coilene. Fin som cleangitar og bluesgitar. Fat-strat: Variant av Straten hvor single-coilen i bridge-posisjon er byttet ut med en humbucker. Dette gir større mulighet for variasjon og dermed flere bruksområder. Kan fungere fint til nær sagt alt. Les Paul: Gibson-modell, kjennetegnet av kroppen med avstumpet spiss på oversiden av halsen og kort spiss under, treverket (gjerne mahogny), kort skala (24,75"), fast stol og to humbuckere. Mest brukt som rock- og bluesgitar på grunn av humbuckerne. I tillegg til disse gitarene finnes det mangfoldige varianter hvor treverk, mikrofoner, stol (vib.sett eller fast) og design varierer. Mest kjent er kanskje Ibanez hvor det er mye gitarer med flatere halser, to humbuckere (og gjerne en single-coil) og et vib.sett som tåler mengder av juling uten å bli ustemt. Store variasjonsmuligheter grunnet mikrofonene og vil derfor fungere i de fleste stilarter, men brukes kanskje mest av rock/metall-gitarister.

Litt mer detaljert informasjon:

Spørsmål: Hvordan påvirker treverket i gitar, hals og gripebrett lyden i gitaren? Svar: Sjekk ut Tom Andersons Tone Library, Suhr Guitars om treverk og tone og Jemsites Guitar Wood Types & Tones FAQ. Spørsmål: Hva er en single-coil, en humbucker og et stack? Svar: En single-coil har et selvforklarende navn da det er engelsk og betyr «enkeltspole». Det er en mikrofon som har én spole (tynn kobbertråd viklet mange ganger). En humbucker har to slike, satt sammen, gjerne med felles festeplate. Et stack er to single-coiler satt oppå hverandre, og de er gjerne like høye som én mikrofon slik at de passer når du bytter dem ut. Lyden i de forskjellige mikrofonene vil naturligvis også være forskjellig. En single-coil vil gjerne ha mindre utgangssignal fordi den bare har én spole, mens en humbucker har mer i og med at den har to. Skal du ha mye trøkk til vreng vil derfor en humbucker kunne fungere bedre, og om du kun har plass til single-coiler i gitaren kan et stack være løsningen. Den klassiske vintage-lyden i en Fender Strat får du lettere med single-coiler med lavt utgangssignal. Det er lurt å huske på at en single-coil vil lettere plukke opp støy (eksempelvis 50Hz), mens en humbucker og et stack vil støye mindre da de to spolene kansellerer støyen. For mer info, se websidene til DiMarzio og Seymour Duncan. Spørsmål: Hva menes med aktiv elektronikk? Svar: I en gitar med aktiv eletronikk bruker man forsterkerkretser i gitaren, gjerne drevet med et 9V-batteri. Du kan få høyere utgangssignal og forsterking av enkelte frekvenser (passiv elektronikk kan kun dempe frekvenser), et kjent eksempel er mid-boost kretser for mer mellomtone. Aktiv elektronikk medfører også at lengden på kabelen fra gitaren til forsterker/pedalbrett vil ha mindre å si fordi det sitter en forsterker i gitaren. EMG er den mest kjente fabrikanten av aktive mikrofoner til gitarer. Spørsmål: Hva er et vib.sett? Svar: Et vib.sett er en stol som gir deg muligheten til å endre tonehøyden ved å vinkle (flytte på) hele stolen. I utgangspunktet er vib.settet i balanse, oppnådd ved at det på baksiden av gitaren sitter fjærer som trekker det tilbake. En arm gir deg mulighet til å senke/heve tonehøyden, på alle strengene samtidig. Har du fast stol kan du kun øke tonehøyden, ved å bende strengene, mens et vib.sett som sagt gir deg muligheten til å også senke den. Ulempen med et vib.sett er at tonehøyden på strengene endres når du bender. Du kan dermed ikke holde to toner og bende en av de, da den andre synker fordi vib.settet flytter på seg. En annen ulempe er at det er mindre kontakt mellom strengene og treverket, noe mange mener medfører mindre sustain i gitaren. En tredje ulempe er at gitaren kan bli ustemt når vib.settet brukes. Dette skjer fordi vibrato-effekten gjøres ved å gjøre strengene slakkere/strammere og det kan skje at strengene ikke returnerer til samme stemming når du slipper vib.armen. For å løse dette problemet oppfant Floyd Rose et vib.sett hvor strengen var låst fast, både i stolen og oppe ved nuten. Dermed er det veldig vanskelig for strengen å endre stemming, og disse vib.settene holder derfor stemmingen veldig godt, selv ved ekstreme utslag. Spørsmål: Hva menes med Gibson-skala og Fender-skala? Svar: En gitar med Gibson-skala har kortere avstand mellom nut og bridge, den er 24,75 tommer. Fender-skala betyr 25,5 tommer. Forskjellen medfører litt kortere avstand mellom båndene i den korte skalaen, og fordi strengene er kortere vil de være mindre stramme. Dette har igjen noe å si for den klassiske Gibson-lyden. Spørsmål: Hvilke mål kjennetegner halsen på en gitar? Svar: Det er flere egenskaper som beskriver halsen. Bredde og tykkelse ved nut, tykkelse ved 12. bånd, radius på gripebrettet og profilen på baksiden. Samtidig vil tykkelse og høyde på båndene også påvirke hvordan halsen er å spille på. Det er to mye brukte bredder på halsene, 1,6875 tommer og 1,65 tommer. Høyere radius medfører at gripebrettet er flatere, og husk at halsen gjerne kan ha en radius som endrer seg oppover halsen, for eksempel kan du ha 10 tommers radius ved nut og 16 tommer ved 22. bånd. Profilen på baksiden kommer i flere varianter, for eksempel V, D og C. For mer informasjon om halser, se websidene til Warmoth. Takk til Euphor på Gitarnorge for linken til Jemsites FAQ. [Edit 2006-08-30: Oppdatert to av linkene til informasjon om treverk, så de peker riktig]]]>

Koinonia - Frontline

2005-06-15T17:57:00Z

På forespørsel fra en bruker på forumet til GitarNorge.no har jeg skrevet et tablatur for tema-delene av Koinonias «Frontline», og det finner du i /tab/koinonia_frontline.txt

Rockbag ut, Tourbag inn

2005-06-07T08:19:00Z

Jeg foretrekker å ha med meg gitaren i en bag heller en kasse når jeg er ute og spiller og ikke har biltransport. I mange år gjorde en Ibanez-bag jobben og den ble etter hvert gjennomslitt. Da jeg fikk Nelle¹ i hus ville jeg anskaffe en bedre bag, og kjøpte meg den beste Warwick Rockbagen jeg kunne finne. Halvannet år senere er det klart at bagen har to klare mangler, i form av skinnstykkene som ligger over hodet og broen/elektronikken. Med jevnlig spilling blir gitaren tatt inn og ut av bagen og båret så mye rundt at det blir hull i skinnet. Det gjelder spesielt stykket over elektronikken, hvor femveisbryteren nå henger igjen hver gang gitaren skal ut. Slikt blir ganske irriterende etter hvert, for eksempel vil jeg ikke lete etter knotten til femveisbryteren i lyset av et mørkt utested. Et alternativ ville være å anskaffe nye skinnstykker og sy de på, men mine evner til å sy er heller begrensede. Et annet alternativ, helt åpenbart, er å anskaffe en ny bag. Etter gode tilbakemeldinger fra andre valgte jeg det siste og kjøpte en Incase Tourbag. Det er kanskje den mest ekstreme bagen som finnes, blant annet har den egen sekk til noter og slikt, og bare det å pakke ut bagen var en artig opplevelse med stadige overraskelser (regntrekk er for eksempel også praktisk). Så langt er jeg godt fornøyd. Det er god plass til alt jeg pleier å drasse med meg og bagen gir gitaren god beskyttelse, blant annet likte jeg den justerbare halsstøtten. Jeg er derfor spent på hvordan den takler jevnlig bruk og vil naturligvis rapportere tilbake eventuelle interessante ting som skjer. Fotnoter: 1: Alle mine gitarer har navn, og Nelle er en av de. En hvit Suhr Classic som nok får en nærmere presentasjon ved en passende anledning.

Låta går sånn her...

2005-06-05T17:50:44Z

Dette skal etter hvert bli en ordentlig blogg hvor jeg skriver om gitar-relaterte ting hver gang jeg føler jeg har noe jeg skal ha sagt. Inntil videre får dette duge som «Hei verden!»-melding. 1, 2, 3, 4